Handicapforståelser mellem teori, erfaring og virkelighed

Præsentationer af emnet: "Handicapforståelser mellem teori, erfaring og virkelighed"— Præsentationens transcript:

1 Handicapforståelser mellem teori, erfaring og virkelighed
Handicapforståelser mellem teori, erfaring og virkelighed Eva Simonsen forsker, professor København 5.november 2013

2 Formål med Handicapforståelser (2013):
Formål med Handicapforståelser (2013): ‘-så leseren i sin faglige tilgang hjælpes til at overveje mangfoldighed og menneskelige ressourcer frem for ensidigt at fokusere på diagnoser og mangler’.

3 Perspektiv: De formålstjenlige forståelser
Perspektiv: De formålstjenlige forståelser

4 De mange forståelser Det ‘historisk flyttelige’ handicapbegrep (Kirkebæk) ‘Handicap’ som situert i ulike komplekse kontekstuelle virkeligheter.

5 ‘At være diagnosticeret fremstår som en negasjon i forhold til at være et lærende individ.’ (Hamre 2013) Bjørn Hamre viser en side av alvoret i diagnosetyranniet med sin påstand: Bryte med forestillingen om at med en bestemt diagnose følger bestemte behandlinger – også pedagogisk : «slik lærer barn med den og den diagnosen’.

6 Specialpædagogik i en brytningstid (2000):
Specialpædagogik i en brytningstid (2000): ‘I takt med at traditionelle ordens- og strukturlogikker mister terræn i et stadig mer komplekst og uoverskuelig samfund, træder andre ordningsformer i stedet for at bevare fornemmelsen af overblik og forståelig sammenhæng i samfundet. At den diagnostiske interesse inden for det specialpædagogiske område blusser op netop i disse år indikerer snarere en almen reaktion på den samfundsmæssige udvikling end en specialpædagogisk faglig innovation.’ Langager (2000:177)

7 ‘Brug for kritisk dialog om bevidst brug af handicapbegreper’
‘Brug for kritisk dialog om bevidst brug af handicapbegreper’ (Olsen & Bonfils 2013) ‘Wild thing’ (Bjelke 2013) ‘Rhizome’ (rotsystem)

8 ’ICF-klassificationen- balancegang eller glidebane?’ (Bonfils & Olsen 2013) Et forsøk på å balansere forholdet mellom forståelser ut fra den medisinske og den sosiale modell, et forsøk der heller ikke holder mål, Men snarere skjuler fremfor å vise fenomenenes rette karakter.

9 ‘Situeret professionalisme på handicapområdet – fra manual til situerede skøn og reflexion’ (Hedegaard Sørensen 2013) Å bygge bro – en ‘bridge over troubled water’ og finne en tredje ved – det gjør også Liselotte Hedegaard Sørensen i sin artikkel ‘Situeret professionalisme på handicapområdet – fra manual til situerede skøn og reflexion’ . For meg beskriver hun en slags mesterlære: slik Dreyfus og Rabinow også beskriver profesjonsutøvelse i praksis. Meget nyttig lesning – i likhet med Susan Tetlers artikkel om det spesialpedagogiske profesjonsblikket – det relasjonsorienterte profesjonsblikket som ikke ser ‘en ADHD’ eller en ‘Asperger’ men en person, et individ og de relasjoner det inngår i. Det får meg til å tenke på hvor vanskelig det er å slutte alltid å snakke om at det er det problematiske barnet eller eleven som skal oppdages, fanges opp, identifiseres og behandles. Det er sjelden snakk om å identifisere relasjoner som ikke fungerer, pedagogisk tilrettelegging som er utilstrekkelig eller læringsmiljøer som svikter. På den måtemn ligger alltid muligheten for ansvarsfraskyvning der. Jeg tror det er et langt stykke å gå før en sosiokulturell og situert forståelse som Hedegaard Sørensen og Tetler presenteres, får et reelt gjennomslag.

10 Jan Grue (2010:101) ‘Identiteten som annerledes må være et middel til et mål. Den må være en strategisk form for identitet. Aktivt å identifisere seg som funksjonshemmet, å snakke som funksjonshemmet, må være del av en sosial bevisstgjøring, ledd i en økonomisk utjevning, en forutsetning for politisk kamp.’

11 ‘Å dvele ved annerledesheten er meningsløst i seg selv.
‘Å dvele ved annerledesheten er meningsløst i seg selv. Målet må være å undersøke annerledeshetens årsaker og betingelser for derved å kunne anerkjenne de punktene der den er uunngåelig eller ønskelig, og ellers motvirke den eller i det minste gjøre den uviktig. Idealet er en annerledes identitet som er som andres identiteter.’ Grue (2011)

12 Bokens inspirerende kraft:
Bokens inspirerende kraft: Hvilke teorier, erfaringer og virkeligheter finnes som ytterligere kan utvide våre handicapforståelser? Hvilke ukjente sammenhenger mellom teorier, erfaringer og virkeligheter eksisterer – hvor er de usagte, kanskje tilsynelatende uviktige, de for oss foreløpig usynlige former for anerkjennelse eller krenkelser som skyldes ‘annerledeshet’? Bredden er utrolig – og i fare for å tråkke noen på tærne må jeg si at jeg leste Lisbeth Jensen og Frank Bylovs dialog ‘Vi kan godt tale for os selv’ som en sterk inspirasjonskilde for norske forhold. Vi er ikke i nærheten av å ha oppnådd det dere har gjort i Danmark når det gjelder å gi alle – også utviklingshemmede en stemme som høres. Her vil jeg også skynde meg å si at alle artiklene er meget lesverdige – og at boken har en ansats til teoridanning ut fra selve formuleringen og innholdet i det spenningsfeltet den behandler; teori, erfaring og virkelighet?

13 Teoriutvikling?

14 Behov for teoriutvikling:
Behov for teoriutvikling: ‘a sensitizing framework (that) may support combining the development of both theoretical and empirical sensitivity’ (Gustavsson 2004:68) Dette er Anders Gustavssons råd.

15 Handikapforståelser:
Handikapforståelser: - prøvefelt for ideer og teorier

16 Interseksjonalitet som perspektiv:
Interseksjonalitet som perspektiv: - Hvorledes sosiale kategorier spiller sammen og påvirker hverandre i et dynamisk maktspill

17 Ikke studere kategorier som atskilte Ikke studere hva personer ‘er’
Ikke studere kategorier som atskilte Ikke studere hva personer ‘er’ Men: Ha analytisk sensitivitet for hva som skjer mellom kategorier/forståelser i spill og deres påvirkning på hverandre Kontekstualisere i tid og rom Det var et konkret tilfelle av justismord i Norge på en døv person – også fysisk handikappet – og som også var barnehjemsbarn og som ble uskyldig dømt for to mord. Samspillet mellom alle de kategorier han tilhørte forsterket rettens overbevisning om ham som skyldig – en forsterkende effekt av interseksjonalitet, noe som førte til en dom som dobbeltmorder. Full oppreisning og erstatning ble resultatet – og pengene har gått til forskning om rettssikkerhet og funksjonshemning. For oss som forskere ble et empirisk case som førte til at vi måtte gå inn og studere spørsmålet om kategorisering i rettsapparatet og i handikapforskning – og hva som skjedde da de kom i berøring under rettssakene mot Fritz Moen. Det handler om handikap og rettssikkerhet, et tema som er lite berørt i forskningen. For oss som forskere dreide det seg også om å prøve ut et teoretisk perspektiv. Jeg tror dette perspektivet kan ta vare på både teoretisk og empirisk sensitivitet – slik både Gustavsson og Söder prediker – og som jeg også synes boken vi snakker om I dag gjør: Vi måtte prøve ut forståelser av handikap på nye arenaer – en øvelse som er egnet til å sprenge dikotomier og oppløse kategorier. Det vil jeg takke forfatterne for – og for at jeg fikk anledning til å komme med disse tanker.

18 Johan Keller (1872) Skjøndt smaa og faa vi uden Rødme byde Vor Haand til Nordens djerve Broderfolk Thi har vi Storværk end ei kunndet yde Har Skjæbnen dog os gjort til Nordens Tolk Alt efter Evne har vi Syden tolket Med Sværdets Od og med det frie Ord At end der findes Kraft i Sagafolket At end der findes Malm i høie Nord Åpningsdikt ved det første nordiske møtet for abnormsaken København 1872 .