Præsentation er lastning. Vent venligst

Præsentation er lastning. Vent venligst

Informationsarkitektur i sundheds-it

Lignende præsentationer


Præsentationer af emnet: "Informationsarkitektur i sundheds-it"— Præsentationens transcript:

1 Informationsarkitektur i sundheds-it
hvad er det, og hvordan beskriver vi det? Workshop ITU

2 Formiddagens tidsplan
10.00 Hvorfor dette initiativ? 10.15 Præsentation af workshopdeltagerne 15 deltagere af gennemsnitlig 3 min 11.00 Basisoplæg: de forskellige lag 5 oplæg af max 20 min 12.40 Frokost senest….

3 Eftermiddagens tidsplan
13.15 Opsummering af formiddagen 13.30 Oplæg til diskussion af indhold og form af antologien. ”Den kreative proces” i grupper afsluttes med opsamling 15.15 Det videre arbejde med antologien 15.35 Faggruppens videre liv - initiativer 16.00 Slut

4 Hvorfor (S&)IA? Alle taler om IA Alle systemer har en IA
hvad betyder det? Alle systemer har en IA hvordan ser den ud og kan vi lære noget af det? er en god IA ensbetydende med et velfungerende system?

5 Hvorfor (S&)IA? fortsat
Der er mange IA initiativer udenfor sundhedsområdet som er relevant for sundheds IT Hvordan nyttiggøre vi dem i sundhedssektoren? Indenfor sundhedssektoren er der lavet et stort og langsigtet IA arbejde omkring bl.a. EPJ hvordan forankre og udnytter vi det i forskningsinitiativer? Hvordan sikre vi feedback til virksomheder?

6 Hvad er så en IA ? (et bud) En pakke, der indeholder:
En plan for hvilke enkelte delen en systemløsning består af og hvordan de indbyrdes hænger sammen En vedtagelse af hvilke principper, standarder, spilleregler og love der skal/bør overholdes. Og processen, der består i at lave og vedligeholde ovenstående plan. Hertil kan tilføjes: Denne ”pakke” normalt beskrives på et specifikt abstraktions niveau,

7 Forretning og IT Mange abstraktionsniveauer 1 Forretning IT-prosesser
Aktiviteter Arbeidsflyt Entiteter/ dokmenter Forretningsaktører Forretning Informasjonsflyt Forretningsobjekter Brukere Meldinger/ operasjoner Interaksjonsdiagram IT-prosesser Applikasjoner Brukergrensesnitt Applikasjonsservere Database Grensesnitt, integrasjonsserver, mellomvare Applikasjon Sammenhenger Foretningsprosesser understøttes av it, direkte (automatisering) eller indirekte Teknologi Fysiske tjenere Disker Artbeidsstasjoner Nettverk Brannvegger

8 Virksomhetsarkitektur (EA)
Mange abstraktionsniveauer 1 Virksomhetsarkitektur (EA) Applikasjons- arkitektur Informasjons- arkitektur Forretningsarkitektur Teknologiarkitektur Forretningsarkitektur. Representerer de reelle forretningsprosessene som virksomheten gjennomfører, uavhengig av system- eller implementasjonshensyn. Denne arkitekturen kan f.eks. inneholde forretningsentiteter, -prosesser, -ressurser, o.l. Applikasjonsarkitektur. Representerer en logisk (teknologi- og implementasjonsnøytral) modell av systemer/tjenester som støtter opp under forretningsarkitekturen. Dette kan være modeller av automatiserte tjenester som støtter opp under forretningsprosessene, avhengigheter mellom de ulike applikasjonene i virksomheten, planer for nye applikasjoner som vil støtte fremtidige behov, o.l. Informasjonsarkitektur. Representerer modeller som viser hva virksomheten trenger å vite for å kunne gjennomføre prosessene og aktivitetene. Dette kan f.eks. være modeller over forretningsentiteter, deres relasjoner, forretningsregler, o.l. Teknologiarkitektur. Representerer en modell av maskinvare og programvare som støtter opp under applikasjons- og informasjonsarkitekturen. Dette representerer et mer fysisk syn på virksomhetsarkitekturen

9 Mange abstraktionsniveauer 2

10 Mange kasse i et niveau !

11 Arkitektur og fælles standarder i sundhedssektoren
Flere kasser !! Arkitektur og fælles standarder i sundhedssektoren Kommunal sektor Statslige styrelser, faglige fællesskaber mv. MedCom, sundhed.dk mfl. Region E Region D Region C Region B Region A Praksissektor Sundhedssektorens Inter-Enterprise Arkitektur

12 Mål med workshoppen At skabe en fælles forståelse for hvad en informationsarkitektur er, og hvordan man beskriver den. At formidle denne forståelse på tværs af synsvinkler/abstraktioner med hensyntagen til forskellige fagligheder. At forberede en fælles ramme (skabelon) til at lave individuelle beskrivelser af ”hvad en arkitektur er” At udgive beskrivelserne i antologiform med passende indledning, referencer og index i foråret 2007. At diskutere planer og ideer for aktiviteter for faggruppen i foråret 2007, herunder strategi for engagement i udbud/call som gruppe.

13 Hvor kommer vi fra? System ejere: 5 (H:S, Reg H, KbhK, RibeAmt)
Centrale myndigheder: 2 (SST, IT&T) Offentlig service organisatione: 2 (MedCom, TI) Konsulent virksomheder: 6 (Muusmann,Rambøll,Deloitte,SundIT) Software producenter: 3 (WM, Acure, Systematic) Universiteter: 3 (ITU, Aalborg Uni) +1 facilitator fra SundhedsITnet

14 Deltager præsentation:
. max. 4 min pr deltager (15 ialt) Din baggrund, Dine erfaringer med arkitekturarbejde, Hvad mener du er vigtigt i formidlingen? (max 3 budskaber)

15 Basis oplæg Arkitekturbegrebet og den anvendte formalisme fra oplægsholdernes synsvinkler (abstraktionsudgangspunkt?). (20 min) Gert Galtster, SundIT Jacob Primault, Rambøll Jan Petersen, Sundhedsstyrelsen Jens Møller, Acure Søren Lauesen, ITU

16 Eftermiddagens tidsplan
13.40 Opsummering af formiddagen 13.45 Oplæg til diskussion af indhold og form af antologien. ”Den kreative proces” i grupper afsluttes med opsamling 15.20 Det videre arbejde med antologien 15.40 Faggruppens videre liv - initiativer 16.00 Slut

17 Indlæg set fra forreste række
Meta begrebsafklaring og begrebsafklaring Standardisering af den samlede arkitektur Deling kræver struktur og gennemsigtighed. Gør sig klart hvad er det forretningsmæssige mål-arkitektur og hvordan når vi derhen Modenhed og Målafgrænsning Eksempler på informations arkitektur GEPJ – hvem deler begreber og hvem skal aftage ”produktet”? De 7 principper…begrænsninger

18 Indlæg set fra forreste række
Strategiskift mht EPJ Plusser Centralt/decentralt Det danske sundhedssektor er at betragte som en konceren Sammenlignet med andre koncerner i danmark (lego,grundfos,mærsk) Enterprise arkitektur – udvikl en national arkitektur – brug en anerkendt metode (OIO) En platform – mange moduler Databærende platform Frit valg af moduler Krav til åbenhed

19 Spørgsmål til at initierer diskussionen
Synsvinkler/abstraktioner/”lag” Hvilke lag er relevant og hvorledes navngives de? Hvordan passer det med ALT-modellen? Hvordan operationaliseres sammenhængen mellem lagene? Er der populære paradigmer? (fx SOA) Med udgangspunkt i et specifikt lag Hvordan passer beskrivelsen til opdeling i synsvinkler/abstraktioner/”lag”? Hvilken afgrænsning lægges på beskrivelser for at få den operationel? Hvad er ”objekter” og hvad er ”interface” mellem objekterne? Hvad er granulariteten i beskrivelsen?

20 Spørgsmål til at initierer diskussionen
Sproget i et specifikt lag Hvilke ”byggeklodser” og hvilke terminologi bruges til formidling, er den formelt/uformelt? Hvor stort er afstanden mellem arkitekturbeskrivelsen og eksekverbar kode? Hvem er ”kunderne” til beskrivelserne og hvad skal de bruge dem til? Hvilke anbefalinger knytter sig til processen?

21 Spørgsmål til at initierer diskussionen
Relevante abstraktionsniveauer?: Organisations struktur (fx enterprice) Funktionel struktur (fx service orienteret) Netværksstruktur (fx løst koblede systemer) Informationsstruktur (fx dele af GEPJ, basis for SFI) Data struktur (fx datamodeller) Interface struktur (Fx GUI – dataudv)

22 Spørgsmål til at initierer diskussionen
Hvillke typer retningslinier er relevant når en IA skal designes? Anbefalinger og principper (fx 2-lags model) Kravspecifikationer Brug af terminologi og ontologi Udgangspunkt for systemudvikling

23 Flere spørgsmål Hvordan understøtter en IA buzz word som støtter?
interoperabilitet, sikkerhed, åbenhed, fleksibilitet, skalerbarhed og brugervenlighed. Hvordan operationaliseres disse?

24 Opgave Hvilke ”spænd” skal beskrivelserne favne?
Hvilke abstraktioner skal med? Hvordan skal dispositionen for et enkelt kapitel se ud? (generisk disposition?) Hvad er vigtigt at få med?

25 Den videre proces Med udgangspunkt i ”den kreative proces” fastlæggelse af Hvilke ”spænd” skal beskrivelserne favne? Hvilke abstraktioner skal med? Hvordan skal dispositionen for et enkelt kapitel se ud? Identifikation og beskrivelse af abstraktion Gængs anvendt formidlingssprog, formelt/uformelt Traditioner/anvendelser Nytteværdi Formuleret af den valgte disposition, ønsket længde pr bidrag Tilsagn fra bidragsydere til antologien, Abstract (14.12?) Bidragsydere udvælges af backing-gruppen (21.12) Aflevering af manuskript (1.2.07) Udgivelsesform/ sprog Finansiering

26 Next.. Hvordan skal vi bruge dette fagforum? Workshops?
Fælles ansøgninger? Projektideer? Andre netværksaktiviteter? ?

27


Download ppt "Informationsarkitektur i sundheds-it"

Lignende præsentationer


Annoncer fra Google